Yami og Yama

Den gangen da alt begynte, levde det bare et eneste tvillingpar på jorda. De het Yami og Yama og var så utrolig glad i hverandre. Sammen nøt tvillingene alt det jorda hadde å by på av lukter, smaker og lyder. De gledet seg over fuglene som kvitret, den milde vinden som strøk mot huden, og det friske gresset de tråkket på. Det var alltid dag, alltid sol, alltid vår. Tiden sto stille. I går og i morgen fantes ikke. Blomstene visnet aldri, trærne bar alltid frukt, og fuglene ble aldri slitne. Været var alltid perfekt.

            En dag Yami hadde gått en tur alene, fant hun broren sin under et tre da hun kom tilbake. Han lå helt stille. Hun hvisket navnet hans, hun ropte, hun ristet forsiktig i ham og prøvde å løfte ham opp, men Yama svarte ikke. Han pustet ikke, han rørte seg ikke, han var helt kald. Da skjønte Yama at hun var fullstendig alene i verden. Broren hennes, Yama, var død. 

            Yamis sorg var så uendelig stor. Den fløt ut av hjertet hennes og flommet ut av øynene. Tårene ble til elver som oversvømte jorda, og hulkene hennes fikk himmelen til å skjelve. Det sørgende hjertet brant med en flamme som gjorde at det ble altfor varmt. 

Gudene og gudinnene bekymret seg for henne, og de fryktet at sorgen hennes ville ødelegge alt liv på jorda. 

            De viste seg for henne og prøvde å trøste henne. De holdt rundt henne og klemte henne, men uansett hva de sa eller gjorde, hørte hun dem ikke. Mens hun gråt, ropte hun om igjen og om igjen: – Broren min er død! 

            Gudene og gudinnene holdt et møte, og da var det en av dem som fikk en idé. For at sorgen etter hvert skulle bli mindre, måtte tiden begynne. 

            De samlet kreftene sine og skapte solnedgangen. For aller første gang senket mørket seg over jorda og det ble natt. I mørket falt Yami i søvn, også det for aller første gang. 

            Hun våknet til soloppgangen og de vakre fargene på himmelen i øst, og hun sa til seg selv: – I går døde Yama. I dagene som fulgte, hørte gudene og gudinnene Yami si: – Yama døde i forgårs. – Yama døde for tre dager siden. – Yama døde for en uke siden …

            Hver natt tok bort litt av Yamis sorg, og for hver dag ble hun litt sterkere. Hun glemte aldri sin kjære bror, men gradvis avtok smerten, sorgen ble mindre smertefull og tårene færre. 

            Slik fikk vi den aller første natten på jorda. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s